Kan man bli brun efter kl 15

Å bli brun krever ultrafiolett stråling, bedre kjent liksom UV-stråling. dock når vid dagen bør ni sole deg for å bli brun, uten å bli solbrent? oss ser nærmere vid noen ofte stilte spørsmål ifall UV-stråling, soling, beskyttelse og brunfarge. Tross alt vil oss oppnå dem positiv effektene sola äger å bygd vid, uten dem negativ helseskadene. 

Hva er UV-indeksen?

UV-indeksen er ett skal for å måle hvor sterke dem ultrafiolette strålene er til enhver period.

Dette varierer fra sted til sted, dock også tidsperiod vid året. Jordens posisjon inom verdensrommet endrer seg nemlig gjennom året, slik at visse deler från planeten får mer direkte sollys enn andre. For eksempel vil den sørlige halvkulen ett fåtal mer direkte sollys inom desember.

Dette betyr også at UV-strålingen er sterkere. 

Det finnes to typer UV-stråling: UVA og UVB. Disse skal oss forklare mer angående litt lenger ned inom saken. 

På tallet utviklet kanadiske forskere enstaka UV-indeks, slik at människor kunne holde seg bedre informert ifall UV-strålingens styrke der dem befinner seg. 

Slik fungerer UV-skalaen

UV-skalaen går fra 0 til Jo høyere tall, jo skadeligere er strålingen for huden.

Også tidsperiod er enstaka nödvändig faktor og inom den høyere enden från skalaen kunna ni forvente å bli solbrent vid sålunda lite liksom 10 minutter, hvis ni ikke beskytter deg tillsammans klær, skygge og solkrem. 

Når UV-strålingen er ekstrem anbefales detta at man holder seg inom skyggen sålunda mye såsom mulig midt vid dagen, altså fra kl. 10 &#;  

Hvis ni må vandra ut når UV-strålingen er vid sitt sterkeste, bør ni äga vid deg beskyttende klær vilket dekker huden, huvudbonad og solbriller.

inom tillegg kommer selvfølgelig solkrem og når strålingen er intens anbefales solfaktor 30 alternativt høyere. 

På nettsidene til Norsk institutt for luftforskning finner ni et UV-kart. detta norske finner ni her og et UV-kart for hele verden finner ni her. 

Hvorfor soler oss oss?

Når oss utsettes for UV-stråling, øker produksjonen från pigmentet melanin inom huden vår.

UVA-stråling frigjør melanin inom huden, mens UVB-stråling stimulerer kroppen til å produsere mer från dette pigmentet. Resultatet er brunfarge inom huden. 

For å bli brun trenger oss sterk nok UV-stråling til å iverksette produksjonen från melanin, dock ikke därför sterk stråling at oss blir solbrent. 

Er detta sunt å være solbrun?

Nei.

Se upp särskilt mellan klockan 11 och 15 på dagarna – då är solen som starkast och tänk på att det går att njuta även i skuggan

inom motsetning til hva mange tror, er ikke solbrun hud et tegn vid sunn hud. Når ni blir brun er dette et tegn vid at huden besitter tatt skade från strålingen. Melaninet oss snakket ifall tidligere er kroppens innebygde forsvar mot UV-strålingen. 

Derimot äger sola andre positiv helseeffekter, slik liksom økt produksjon från D-vitamin, regulering från døgnrytme og generell velvære.

Derfor är kapabel stjärna inom begrensede mengder og tillsammans sann beskyttelse være positivt. 

Hvis ni vil unngå å bli uppbränd bør ni holde deg inom skyggen fra 10 &#; 16 vid sommeren. angående ni skal sole deg bør ni ständigt bruke solkrem.

UV-strålingen er på sitt sterkeste midt på dagen, mellom 10 – Spesielt fra kl

Norske helsemyndigheter anbefaler minimalt solfaktor 15 inom Norge vid våren, sommeren og høsten, mens ni inom sydlige strøk bør bruke minimalt solfaktor  

Når er UV-strålingen sterkest?

UV-strålingen er vid sitt sterkeste midt vid dagen, mellom 10 &#; Spesielt fra kl. 12 &#; 15 kunna ni forvente å bli solbrent raskt, dersom ni ikke beskytter deg fra den sterke sola. 

Når detta er skyfritt og UV-indeksen er vid sitt høyeste är kapabel sålunda lite liksom 10 minutter inom sola føre til skader og solbrent hud.

inom tillegg til å være ubehagelig er dette også farlig, da detta øker risikoen for hudkreft. 

Selv angående strålingen er sterkere når ni er skyfritt, er detta nödvändig å være oppmerksom vid at UV-strålingen også trenger gjennom skyene. Solkrem er derfor anbefalt, også inom overskyet vær. 

Hvilke områder vid kroppen krever maximalt beskyttelse fra sola?

Når ni soler deg bør ni være påpasselig tillsammans å beskytte dem maximalt sensitive områdene ekstra godt. Dette er for eksempel øynene, leppene og hodebunnen, dock også ører og nese. Solbriller tillsammans med UV-beskyttelse, leppebalsam tillsammans solfaktor og hårstylingsprodukter tillsammans solfaktor bidrar til dette. 

Solkrem vid sprayflaske er praktisk for å nå dem vanskeligere områdene vid kroppen, slik vilket hodebunnen. 

For god beskyttelse bør ni påføre et nytt team solkrem hver andre time og etter at ni äger badet alternativt svettet mye. 

Flere vanlige solskader förmå behandles og forbedres tillsammans med profesjonelle hudbehandlinger.

Samtidigt som solens UV-strålar kan bränna oss är de viktiga för vårt bildande av D-vitamin, som i sin tur hjälper kroppen att tillgodogöra sig kalcium och fosfor

Her er noen eksempler vid solskader og behandlingene likt finnes mot disse: 

• Pigmentering og mørke flekker: färgning forårsakes från for høy melaninproduksjon. Dette er ett vanlig utfall från for mye sterk stjärna. Behandlinger for å fjerne dem ytre lagene från huden tillsammans med ljusstråle alternativt mikrodermabrasjon og peeling, er effektive metoder for å fjerne overskuddet från melanin. 
• Smårynker: Soling fratar huden detta naturlige kollagenet, slik at den tørker ut og blir rynkete.

  Peeling for å fjerne tørr hud og stimulere färsk cellevekst og produksjon från kollagen, kunna være effektivt.

  12 – 15 kan du forvente å bli solbrent raskt, dersom du ikke beskytter deg fra den sterke sola

  Microneedling er ett annen behandling såsom stimulerer cellefornyelsen og kollagenproduksjonen, slik at man iverksetter hudens naturlige helingsprosess. Slik är kapabel man oppnå ett glattere hud tillsammans med et ungt utseende. 

• Dype rynker: Over period förmå solstråling og soling føre til dype rynker liksom ikke går vekk, uansett hvor godt ni tar vare vid huden.

  Antirynkekrem og behandlinger tillsammans fillere kunna glatte ut disse rynkene og gi volum og struktur tilbake inom huden. 

• Åreknuter: Tynn, solskadet hud er mer exponerad for synlige blodkar, kjent likt åreknuter. dem gode nyhetene er at disse är kapabel gjøres betraktelig mindre synlige ved hjelp från profesjonell laserbehandling. 

Når burde jeg sole meg?

Å bli exponerad for solens UV-stråling förmå skade huden og forårsake hudkreft, også når detta ikke er spesielt varmt ute. Solstråling är kapabel også føre til tidlig aldring, fordi strålingen påvirker hudens kollagen og melaninnivåer. 

Litt solen kunna imidlertid være sunt. Flere hudplager kunna bli bedre hvis man får nok solen, likt psoriasis og kroniske kviser. 

Kroppen trenger også solen for å produsere D-vitamin, såsom bidrar til bedre opptak från kalsium og og fosfor fra kostholdet. 

Om sommeren holder detta å oppholde seg noen minutter inom sola for at den skal danne nok D-vitamin.

angående vinteren får man imidlertid ikke nok D-vitamin fra sola inom Norge og bør derfor erhålla detta inom seg gjennom kostholdet også. Gode kilder til D-vitamin er fet sjömat, tran, rogn og egg, opplyser Folkehelseinstituttet. 

8 detaljer ifall solen og solkrem

Siden solkrem er därför betydelsefull for å beskytte huden mot UV-stråling, er detta også betydande å vite hvordan solkrem fungerer.

vid den måten kunna oss velge varor såsom gir tilstrekkelig beskyttelse.

• Alle trenger solkrem.
  Du kommer bli brun, det tar bara lite längre tid

  UVA og UVB-stråling förmå føre til tidlig aldring, rynker og hudkreft. 

• Kortvarig eksponering for intens solstråling ( fra solstudio alternativt ett sydentur) øker faren for den farligste typen hudkreft: føflekkreft. Langvarig eksponering gjennom existensen øker faren for andre typer hudkreft, ifølge Kreftregisteret. 
• UVA-strålene fører til tidlig aldring, mens UVB gjør at ni blir solbrent.

  Begge typene fører til økt risiko for hudkreft. Bruk derfor ett solkrem såsom beskytter mot begge. 

• Høyere solfaktor betyr ikke mye høyere beskyttelse. Solfaktor 15 beskytter mot 93% från UV-strålene, mens solfaktor 30 beskytter mot 97%. 
• Ifølge Kreftforeningen bruker mange från oss for lite solkrem. detta er nödvändig at mengden er tilstrekkelig, hvis ikke gjelder ikke solfaktoren vilket står vid pakken.
  Hvis man blir solbrent flere ganger i ung alder, har man også økt risiko for å utvikle hudkreft senere i livet

  ni trenger rundt 45 ml (en håndfull) for å dekke hele kroppen, 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver ledd og 2 teskjeer til hvert ben. 

• Du må smøre deg inn like ofte selv ifall ni bruker høyere faktor. Påfør färsk solkrem annenhver time, alternativt oftere hvis ni bader alternativt svetter. 
• Du förmå bli solbrent vid vinteren også, spesielt inom fjellet der snøen reflekterer strålene. 
• Brunfarge fra selvbruningskrem beskytter ikke mot solstråling.

  Denne kommer vilket regel från stoffet dihydroxyacetone, såsom reagerer tillsammans aminosyrer inom huden for å lage brunfarge. Siden melanin ikke er involvert inom prosessen får ni heller ingen beskyttelse.